Sognsveien 80-90

DESIGN: 2019
STED: Ullevål, Oslo
OPPDRAGSGIVER: Oslo Kommune
PROGRAM: Områdeplan, konkurranse
I SAMARBEID MED: Lark, Arkitektskap, OPAK og Ross konsept

"Gjenbruk"

Oversiktsbilde av vinnerkonseptet "Gjenbruk"

Sognsveien 80-90
"Gjenbruk"

DESIGN: 2019
STED: Ullevål, Oslo
OPPDRAGSGIVER: Oslo Kommune
PROGRAM: Områdeplan, konkurranse
I SAMARBEID MED: Lark, Arkitektskap, OPAK og Ross konsept
Oversiktsbilde av vinnerkonseptet "Gjenbruk"

Sognsveien 80-90 er en konkurranse DARK Arkitekter vant sammen med søsterselskapet Lark, Arkitektskap, OPAK og Ross konsept. Vinnerbidraget het "Gjenbruk".

Visjonen bak vinnerbidraget er at Sognsveien 80-90 skal utvikles til å bli et mangfoldig nabolag som er godt integrert med sine omgivelser. Basert på grunnleggende prinsipper for god byutvikling skal ambisjonsnivået strekkes videre slik at Sognsveien 80-90 kan fungere som et utstillingsvindu og læringsarena for fremtidsrettet bærekraftig byutvikling.

Nabolaget legger opp til sirkulært og bærekraftig forbruk, inkludert ombruk, deling og gjenvinning. Lokal håndtering av avfall, energi og overvann skal løfte tomta og dens omgivelser til et nullutslippsområde.

.
.

Vinnerkonseptet "Gjenbruk" tar utgangspunkt i premisset om at det mest bærekraftige alternativet for utvikling er gjenbruk og transformasjon. Mye av bygningsmassen på tomten er lite egnet for å inngå i en ny kontekst og vil derfor være nødvendig å rive. Konseptet legger derfor til grunn at det kun er de tre blokkene sentralt på tomten som gjenbrukes. Dette utgjør ca 18 000m2 og er en betydende del av det areal som er tenkt til offentlig formål. Det antas at det eksisterende bæresystemet av betong er mulig å gjenbruke og dette vil være et viktig bidrag for å redusere klimagassregnskapet til det nye anlegget.

De to blokkene som ligger nærmest Sognsveien vil inngå som en del av den nye
skolen. Blokkene sammenkobles med en ny lavere bygning som for eksempel
konstrueres av massivtre. Den nye bygningen vil blant annet inneholde deler av
skolens program som er utadrettet og som kan brukes etter skoletid.

Den tredje blokken, som ligger sentralt på tomten transformeres til sykehjem og kompletteres med en ny bygning som sikrer tilstrekkelig, og ikke minst, egnet areal for sykehjemmets alle funksjoner. Også her tenker vi oss et nybygg i massivtre. Samspillet mellom gammel og ny bebyggelse blir en kvalitet som gir området og bygningene identitet.

Kart over hvor Sognsveien ligger.
Kart over hvor Sognsveien ligger.

Videreutvikling av konseptet krever en inngående tilstandsvurdering av blokken som foreslås gjenbrukt.

Svømmehall, flerbrukshall og et næringsbygg er plassert som en rygg og støyskjerm mot Ring 3 med en strøksgate på innsiden. Strøksgaten får en
torgdannelse i hver ende. Næringsbygget knyttes opp mot eksisterende næringsbygg i Klaus Torgårds vei 3 som på den måten integreres i området. Alternativt kan heler eller deler av næringsbygget også tenkes brukt til Byarkiv.

Boligene plasseres øverst på tomta i en lignende kvartalsstruktur der
parkareal også vil inngå som en del av boligenes uteareal. Veksthuset plasseres inntil sykehjemmet i en parkakse som følger Sognsvannsbekken og fortsetter over Ring 3 i en grønn gangbro.

Grepet med gjenbruk vil gi området karakter og mange gode uterom og plasser. Det fremstår også som mulig å gjennomføre utbyggingen i etapper der hvert og et av bygningene kan utføres som et eget byggetrinn der skjermbebyggelsen mot Ring 3 bør komme på plass tidlig i utviklingen. Riving av eksisterende bygningsmasse bør gjøres før utviklingen starter, men det bør foretas en nøye vurdering av hvordan bygningsdeler og materialer kan gjenbrukes på stedet.

Bylivsanalyse
Bylivsanalyse

Høy tetthet, mangfold av aktiviteter og variasjon av boligtilbud er et viktig grep for å skape aktivitet gjennom døgnet. Sammen bidrar disse faktorene til et levende og trygt nabolag. Områdeplanen programmeres slik at de ulike aktivitetene gis hensiktsmessig plassering med tanke på brukergruppe og når på døgnet aktiviteten er som størst.

Målsettingen bør være å sikre at området har mest mulig aktivitet gjennom døgnet
samtidig som man hensyntar ulike brukergruppes behov gjennom strategisk
lokalisering. Figurene viser når de ulike programmene bidrar til å skape aktivitet.

Skisse av det foreslåtte "veksthuset".
Skisse av det foreslåtte "veksthuset".
Overvannshåndtering
Overvannshåndtering


Åpning av Sognsvannsbekken vil renne som en sentral nerve gjennom
prosjektet, og ses i sammenheng med overvannsløsninger iht
«Treledds-strategi». Lek- og oppholdsplasser langs bekkeløpet sambrukes
som åpne fordrøyningsarealer ved større nedbør. Løsningsforslaget
er fleksibelt, og tilpasset forventede klimaendringer som økt
nedbørintensitet. Den blågrønne åren løper gjennom hele prosjektet,
og har sin avslutning i et større åpent vannspeil i tilknytning til Vekstsentralen.
Herfra må overskuddsvann inn i rør igjen under Ring 3.

Bebyggelsen er trukket litt inn på tomten, for å gi inntrykk av å ligge
innhyllet i den nye parken. Foreslåtte overvannsløsninger, vil kombinert
med tilhørende vegetasjon, styrke det biologiske mangfoldet, samt
rense gråvann. Grøntdraget vil fremstå med livskraft, og tilføre variasjon
og mangfold – viktige ingredienser i et velfungerende rekreasjonsområde

Snitt
Snitt
Forsiden til konseptstudie
Forsiden til konseptstudie
Volumskisse
Volumskisse